Tyskerne på Kringsjå var nok av et etter forholdene fredelig slag, og de fleste soldatene som gjorde vakttjeneste på steder som Nomeland og Kringsjå var sjeleglade for å slippe å bli sendt f.eks. til Østfronten. Så vidt jeg har forstått, var de fleste, til tider alle, innkvartert i Brakka,som lå halveis oppe i Damkleiva. Videre har jeg hørt at antallet soldater skal ha variert noe i løpet av de fem krigsårene, og at de som måtte dra fra Kringsjå ofte var ganske mismodige; de ble vel gjerne sendt til fronttjeneste.

Ellers mener jeg at der var noen enkle brakkelignende bygninger i området mellom holdeplassen på jernbanen og Kattetjønn (tjernet på vestsiden av muren etter at man er gått over hengebrua i retning holdeplassen). Hvorvidt dette var innkvartering har jeg aldri fått brakt på det rene. Det jeg husker, er som sagt brakkelignende, gråmalte trehus som stod på stolper eller korte peler.En av bygningene-jeg mener å huske at der var to- ble omtalt som "utedoen". De må ha blitt revet like etter krigen.Når det gjelder antallet, har jeg hørt tall som varierer fra 8-10mann til 15-20 mann. Trolig var det oftest nærmere det første, altså 8-10 stykker. Etter kapitulasjonen i mai 1945 kom der en norsk vaktstyrke til Kringsjå for å forhindre eventuelle sabotasjeforsøk fra tysk side, og disse vaktene ble værende til langt ut i juni . Denne vaktstyrken skal ha bestått av 5-6 mann. - Ellers må det også nevnes at vakten på Brettet i stasjonen var utstyrt med en balltrelignende kølle som forsvarsvåpen i tilfelle noe skulle skje. Så vidt jeg vet, tok Torbjørn Røinås vare på denne kølla etter krigen.